Du er her: Forside -> - - > “Mamma! Pappa! Der skal e åpne restaurant!”
Publisert den 01.11.2019 av XL Gruppen AS
1. november 1999. Ivar Breivik kan stolt åpne sin etterlengta restaurant på stedet han hadde sett seg ut da han var åtte år.
Skateflua.
“Mamma! Pappa! der skal e åpne restaurant”, sa Ivar til sine foreldre den gang, og pekte opp mot den ovalforma funkisbygninga ved siden av Skateflukaia. En god del år senere åpnet Ivar et eventlokale. Deretter solgte han det for å få råd til å starte XL Diner som han hadde store ideer og drømmer for. Dette ble starten for XL Diner.
Ivar har en sterk skapertrang, han må hele tiden utvikle seg og higer stadig etter å starte nye prosjekter. Det er en drivkraft som tennes når han ser potensial i noe nytt, eller i noe andre ikke har fått til. Det er kanskje en av suksessfaktorene. Ja, for det er en suksess når en restaurant har overlevd 20 år i Ålesund! Det har vært mang en restaurant som har måttet sette kroken på døra, og det er en meget tøff bransje. Det sier ganske mye at XL Diner har vært Gasellebedrift flere ganger, og har blitt kåret til Norges mest lønnsomme restaurant. Med den flotte utsikta og sunnmørske signaturmenyen, har XL Diner lenge vært stedet å gå til når man vil vise byen fra sin beste side til forretningsforbindelser fra fjern og nær. Det er nok flere store kontrakter som har blitt diskutert over et godt måltid i denne restauranten.
Fra Klippfisk-NM.
Roar Aarseth ble hanket inn av Ivar et par år etter, og dette ble den gryende starten på klippfiskrestauranten og den XL Diner vi kjenner i dag. Roar er Ivars bedre halvdel i dette årelange restaurant-ekteskapet, og alt tyder på at de skal fortsette å være i en lykkelig og livslang forening. De er to vidt forskjellige personer, men sammen blir de et gammelt ektepar som holder sammen i tykt og tynt. De utfyller hverandre og får det til å fungere.
- Vi er to enkle gutter fra Ålesund som kjenner byen vår og ser behovene, etterhvert som byen endrer seg. Det er spennende å se hvordan byen har utviklet seg i løpet av disse 20 årene. Det som ikke var akseptert før, men som er helt vanlig i dag, sier Ivar.
De har hatt mange forespørsler om å starte opp restauranter andre steder i Norge og i utlandet, men som Bent Stiansen en gang sa til Ivar: “Du må ikke finne på å starte XL Diner på Aker Brygge eller Grünerløkka, på samme måte som du ikke kan flytte Grünerløkka til Ålesund”. Det er noe med å kjenne sitt publikum og vite hvordan man skal tilpasse seg. Dette trekker både Ivar og Roar frem som en viktig del av sin filosofi.
- Vi skal gi den beste servicen og se gjestene vi har innom for dem de er. Alle er velkommen hos oss og vi tilpasser oss deres ønsker, sier Roar.
Men tilbake til begynnelsen igjen, det var ikke en dans på roser.
- Jeg vil ikke unne mine verste fiender de tre første åra. Det var mye usikkerhet og hardt arbeid. Det var regninger i hytt og gevær som skulle betales. Jeg gikk rundt med handleposer med regninger, sier Ivar mens han tenker tilbake på oppstarten.
Han hadde heldigvis gode rådgivere rundt seg som kunne peile han i riktig retning. Han fikk også god opplæring hos Thorvald Gulliksen, som har vært en viktig læremester for Ivar. Han formet Ivar både som kokk og forretningsmann. Det var en ære for Ivar å få muligheten til å kjøpe lokalene til tidligere Gullix, som i dag er Kulinarisk Spiskammers.
- Jeg har jo alltid sett opp til Thorvald, han var den store helten min, så det var helt spesielt å få lov til å kjøpe dette stedet. Jeg har enorm respekt for den mannen og har hatt et ønske om å beholde den fantastiske atmosfæren det stedet har. Jeg tror det betyr noe for veldig mange som var innom Gullix i sin tid, sier Ivar.
Ivar trekker også frem lokale, kjente skipsredere som også har vært gode forbilder og vist hvordan man må jobbe ekstremt hardt for å oppnå det man ønsker.
De satset på klippfisk.
Da det for fullt skulle satses på å starte en klippfiskrestaurant, var det mange kritiske røster som mente at dette ikke ville gå bra. Det er flere som har tvilt, som den gangen det var like før de måtte stenge på grunn av 48 000 kroner i manko.
Ivar hadde ikke klart å betale for seg, og namsmannen var på vei fra Molde for å sette kroken på døra. Ivar klarer å karre sammen nok penger med et lån fra en venn og familie, og reiser til banken for å be om å fortsatt få hjelp. I banken blir han møtt, naturlig nok av skeptikere, så da fyrer Ivar løs en påstand om at han på samme tid neste år skal klare å levere et resultat med et sjusifret beløp. Banksjefen, av den eldre garden, synes dette er en dristig og hysterisk påstand, og samler lattermildt en gjeng ansatte på kontoret og ber han gjenta sin påstand. Så sier banksjefen: “Klarer du det, så skal jeg spise hatten min!”
Og i det øyeblikket tennes noe i Ivar, som gjør at han reiser tilbake og jobber hardere og mer intenst enn han noen gang har gjort. Et år senere er han tilbake i banken. Han slår i bordet med et overskudd på 1,69 mill.! Han gikk inn på banksjefens kontor, tok ned hatten fra hylla og sa: “No kan du spise”. (Men han venter fortsatt på at banksjefen skal spise hatten sin…) Siden den gang har Ivar hatt et godt forhold til banken.
- Når jeg sier jeg skal få til noe, så leverer jeg på det.
De var kommet over kneika og har siden hatt stor suksess med å fremme klippfisken, som er en så sentral del av historien til byen Ålesund og omegn. Den har hatt stor betydning i nasjonal, men kanskje særlig også i internasjonal sammenheng.
En av suksessfaktorene de trekker frem er at de har vært gode til å plukke ut riktig personell. De trekker frem at å finne de rette personene er også noe av det vanskeligste med restaurantdriften. Det er helt avgjørende med dyktige ansatte som står på og jobber hardt for at de skal lykkes, hver eneste dag. Det er en viktig stolthet i yrket, og det er dette de har sett etter når de har ansatt.
Vi har hatt og har så mange flinke ansatte som brenner for det de holder på med. De gir av seg selv og leverer en service som vi er svært stolte av. Dette eventyret hadde ikke gått uten dem, sier de to restauranteierne.
Det er en god lagsammensetning, og alle spillerne har en avgjørende rolle når kampen starter allerede før restaurantåpning og til siste gjest har forlatt våre lokaler - forhåpentligvis mett og fornøyd.
Noen utklipp fra aviser opp gjennom.
Mens Roar er av den stillferdige typen, så er Ivar det motsatte, og han er ikke redd for å stikke seg frem. Dette har XL Diner ofte nytt godt av når det kommer til å få markedsført restauranten.
Ivar forteller om en gang da restauranten måtte stenge i noen måneder på grunn av en vannlekkasje, noe som kan være veldig dramatisk for en bedrift som lever av å levere hver dag. Det er derfor viktig å få fortalt folket når de åpner igjen. På denne tiden var det ikke sosiale medier å nå ut til folk i, men avisene var en viktig kanal.
Ivar er pressevant og vet at det ikke er nyhetsverdig at en restaurant åpner dørene igjen etter oppussing. Så han inviterer journalisten fra Sunnmørsposten, og sier han har noen unikt å komme med, uten å si hva det er. Egentlig har han ikke peiling på hva han skal finne på, men så kommer han på en idé da han ser akvariumet de har stående i restauranten. Han fyller vinglass med litt sand, vann og en gullfisk og setter de utover bordene. Når journalisten kommer, sier han at de har fått ny bordpynt som skal være en icebreaker når gjestene kommer, og han bruker dette for å få opp journalistens interesse for å skrive en sak om XL Diner som åpner igjen med brask og bram… og gullfisker.
Journalisten blir interessert og spør så om han ikke tror dyrevernbeskyttelsen vil reagere på dette. Det gir Ivar en ny idé; han ringer anonymt til dyrevernbeskyttelsen og tipser de om restauranten i Ålesund som har gullfisk i vinglass utstilt på bordene. Det blir selvfølgelig nok av mediedekning, og landsdekkende attpåtil.
Ivar ser unnskyldende på Roar. Vi har begitt oss inn på spørsmålet om hvordan de har gått fra å være XL Diner til å bli XL Gruppen, med ikke mindre enn seks spisesteder, tre barer og utesteder, samt et cateringselskap.
- Nei, det kommer vel av min skapertrang da, sier Ivar.
Roar er nok den som holder Ivar litt i tøylene, og sørger for at alle de gode ideene faktisk er gjennomførbare. Sammen ønsker de å følge byens impulser og prøver å se behovene som dukker opp underveis. Lidenskapen er å servere andre god mat og fantastiske opplevelser. Det kan komme mye godt ut av denne duoen fremover, og de får i alle fall ting til å skje i Ålesund by.
En fin duo som mange mener har betydd mye for Ålesund.